Strøk fra folkemusikkens verden

Stacks Image 1516

Slåtter
Tre album med slåtter fra Meldal og Orkdal

Nominert til Årets dokumentasjonsplate 2012, folkelarm.

"Slåtter" er en serie på tre album som presenterer nettopp slåtter etter felespilleren Ragnvald Bolme og slåtter fra en samling etter Peder Wessel der felespilleren Elling Holstad er tungt representert. Hele 75 slåtter alt i alt. Musikken har et alderspenn fra overgangen mellom 1700- og 1800-tallet og fram til slutten av 1900-tallet. De eldste slåttene er springleiker for fele, mens det yngre repertoaret er hardingfeleslåtter.

Denne musikken har fulgt meg helt siden jeg startet å spille hos Ragnvald i januar 1982, og fram til idag. Det er først nå, i voksen alder, at jeg føler både jeg selv og tida var moden for å spille inn dette materialet. Det har vært en spennende prosess både rent musikalsk og historisk.

"Slåtter vol. 1" i september 2010, "Slåtter vol. 2 og 3" ble gitt ut i mars 2012, begge Etnisk Musikklubb.

Prosjektet "Slåtter" ble startet opp i forbindelse med at Sturla Eide var Fylkeskunstner i Sør-Trøndelag i 2009. Vi takker for støtte fra Norsk Kulturråd, Sør-Trøndelag Fylkekommune, MFOs Vederlagsfond, Rff, og Meldal kommune for støtten.

Stacks Image 2390
Utdrag av tekst fra cover

Peder Wessel (1850-1906)
I Norsk Musikksamling ved Nasjonalbiblioteket i Oslo (Ms.308/36) befinner der seg en håndskrevet notesamling med tittelen: ”Norsk nationale Springdandse fra Throndhjems Stift, samlede og udsatte for Pianoforte Aar 1877”. Samlingen, som er signert ”Hr. Peder Wessel, Hevne pr. Throndhjem”, representerer en viktig kilde når det gjelder repertoaret blant spelmennene i bygdene mellom Kristiansund og Trondheim på 1800-tallet.

I samlingen med springleiker er
Elling Holstad (1772-1830) fra Meldal en av de tyngste kildene. I notesamlingen til Peder Wessel er det skrevet opp hele 16 springdanser etter Elling Holstad. Det har vært noe tvil rundt hvorvidt han het Ellein eller Erling, men i følge folketellingen i 1801 var det korrekte navnet hans Elling Jonsen Holstad. Han var på dette tidspunktet 29 år og ugift og bodde fortsatt hjemme hos faren Jon Ellingsen (f.1739) og hans kone Marit Arnsdatter (f.1748) på gården Holstad i Meldal. Faren, som er titulert ”Bonde og gaardbeboer”, var da gift for annen gang, og det vites derfor ikke om det er Marit eller hans tidligere kone som er mor til Elling.

Ragnvald Bolme (f. 11.07.1927-d. 27.01.2000)
Ragnvald Bolme ble født i Stangvik på Nordmøre i 1927. Faren, skomaker Ole Pedersson Bolme (1875-1952) var fra Rindal, mens moren Elen Edvardsdatter Fætten (f.1896) kom fra Tustna. I 1930, da yngstesønnen Ragnvald var tre år gammel, kjøpte foreldrene gården Holum mellom Vollagranda og Storås i Meldal og bosatte seg der. I 1957 tok Ragnvald over gården etter foreldrene.

Sturla Eide (f.1975)
Sturla Eide er født i Orkdal i 1975. Han begynte tidlig å spille fele og kom allerede i 6-7 årsalderen i kontakt med felespilleren Ragnvald Bolme på Holum i Meldalen. Sammen med Anne Ingeborg Berge begynte ha å ta spilletimer hos Bolme i 1982, noe som virket sterkt motiverende på den unge felespilleren. Da det ble kjent at Bolme hadde to små feleelever, førte dette til at de ofte ble invitert
til å spille ved ulike arrangementer, først og fremst rundt omkring i dalføret. Eide deltok på sin første kappleik i 1983 da han gikk fram på scenen og spilte to slåtter under distriktskappleiken for vanlig fele i Vågå.

Mer informasjon om kildene finner dere i albumet «Slåtter vol. 1. Dette ble utgitt sammen med et svært fyldig teksthefte om kildene, ført i pennen av Bjørn Aksdal.

Springleikene er forsøkt tolket av en spellemann med en åpen innstilling til tempo og stil. Melodiene er av så ulik karakter at å forsøke og spille alle springleikene med samme stil og tempo ville hindret variasjonene og styrken ved hver enkelt slått fra å komme til sin rett. Springleikene varierer fra optimistiske og lystige slåtter som oppfordrer til friskt driv, til dypsindige og melankolske slåtter som nesten kunne vært framført rubato. Teknisk sprer springleikene seg fra ganske ordinære slåtter til bruk av både 2. og 3. posisjonspill, b-tonearter og kombinasjoner mellom dur og moll. Det er mye raske partier i ulike intervall og det byr på mye variasjon i strøket. Peder Wessel har notert flere musikktekniske uttrykk i notene for å sannsynligvis beskrive hans oppfatning av slåttene der han skrev disse ned for piano, noe som også tyder på at Wessel oppfattet variasjonene som ganske tydelig.

Slåttene etter Ragnvald Bolme er i høyeste grad danseslåtter, men også her byr det på variasjoner i form og uttrykk. Kompleksiteten i melodiene er ikke like komplisert som springleikene, men Ragnvald Bolme var en hardingfelespiller med dobbeltgrep og ornamentikk som i høyeste grad setter sitt særpreg på slåttene og utfordrer spellemannen. Dette er detaljer som kanskje ikke framstår som veldig tydelige i første omgang, men som definitivt er med på å sette særpreg på stilen og som dessverre kan være litt for lett å utelate ved videreformidling. Her kan nevnes utbredt bruk av tersgrep i avslutninger og enslydende oktaver med malende triller.
Stacks Image 442

Last ned tekstheftet for "Slåtter vol. 1" som PDF.

Stacks Image 444

Last ned tekstheftet for "Slåtter vol. 2 og 3" som PDF.

Omtaler
Rik folkehistorie, Avisa Sør-Trøndelag
Glemte slåtter frem i lyset, Adresseavisa
Pedantiske perler, Dag og Tid
Omtale i Bladet folkemusikk
Stacks Image 457
Stacks Image 453